Terje SvabøAndrássy Avenue i Budapest er majestetisk, innkranset av trær, med bygninger i nyrenessansisk stil, restauranter og dyre merkebutikker. Men i nr 60 ligger ”Terrorens hus.”
Jeg kom til tenke på Terrorens hus da jeg nylig leste Madeleine Albright’s nye, tankevekkende bok ”Fascism – A Warning.”I bokas innledende sider forteller USAs tidligere utenriksminister om hvordan hun og hennes familie to ganger måtte flykte:
Først da nazistene invaderte hennes hjemland Tsjekkoslovakia i mars 1939 og for andre gang da kommunistene gjennomførte sitt kupp i 1948.
Husker sine røtter
Det var ikke rom for hennes far, diplomaten av jødisk avstamning, hverken hos nazistene eller kommunistene. Etter opphold i London, ble fra 1948 USA Madeleine Albright’s hjemland, men hun glemte aldri sine røtter. Sammen med sin sjef, da hun var USAs første kvinnelige utenriksminister, Bill Clinton, var det helt naturlig for å henne å være til stede ved Václav Havels begravelse i Praha, lille juleaften 2011.
Millioners død
I de 20. århundret voldte kommunismen, nazismen og fascismen millioners død. I ”Fascism – A Warning,” retter forfatteren et skarpt søkelys mot enkeltpersoner og bevegelser som i dag flørter med, eller dyrker, Benito Mussolinis ekle idealer. Historien danner bakteppet for hvor forferdelig det kan gå dersom dagens ledere ikke lærer av fatale feilgrep begått av mellomkrigstidens politikere.
I boka tegnes skarpe og ubønnhørlige portretter av blant andre Slobodan Milosevic, Hugo Chávez, Recep Tayyip Erdogan, Vladimir Putin, Viktor Orban og Donald Trump.
Sistnevnte leser vel ikke bøker og det er liten grunn til å tro at de øvrige av de gjenlevende på listen, vil forhaste seg til bokhandleren for å lære noe av Albright’s budskap.
Først nazistene, så kommunistene
Den direkte årsaken til at jeg kom til tenke på ”Terrorens hus” under lesningen av Albright’s bok, er hennes understreking av hvordan totalitære ledere ruinerer land og folk; uansett om de nå måtte kalle seg fascister, kommunister eller nazister. De har så mye til felles i sin blinde tro på egen fortreffelighet og uinnskrenkede rett til å ta alle midler i bruk for å fjerne definerte fiender.
”Terrorens hus” illustrerer dette. Også Ungarn led under den andre verdenskrigen. En svak regjering sluttet seg ved begynnelsen av krigen til Aksemaktene i troen på en rask seier. Slik gikk det jo ikke. Da regjeringen, i det som skulle bli det nest siste året av krigen, ønsket å snu kappen etter vinden, invaderte nazi-Tyskland og innsatte det forferdelige Pilkorset.
Skoene ved Donaus bredde
Det var begynnelsen på Helvete. Ikke minst for Budapests jødiske befolkning. Tusener ble drept av Pilkorsets medlemmer. Kanskje den mest bestialske metoden var å binde to og to sammen ved Donaus bredde, skyte den ene og den andre druknet da de ble tatt av elvas strøm.
I Andrássy avenuen flyttet nazistene i Pilkorset inn i nr 60. Du kan besøke huset i dag, se cellene hvor medmennesker ble torturert og hvor de døde. Da Pilkorset herjet, ble huset kalt ”Lojalitetens hus.”
Et ledig hus
Det interessante er hva som skjedde da nazistene tapte. Huset var jo ledig! Kommunistene rykket inn. Alt lå jo til rette: Cellene, torturinstrumentene. Det var bare å fortsette med ugjerningene, men nå i kommunismens, ikke nazismens navn. Fasaden på nr 60 i dag forteller om den grusomme historien fra 1944 til 1956. Portrett på portrett av forsvunne og drepte.
Familien til Madeleine Albright måtte flykte to ganger. Først fra nazismen, så fra kommunismen. Sannheten er at de flyktet av samme årsak.
