Terje SvabøDagen før dagen og hele Kroatia gjør seg klar: Uansett resultat i finalen i morgen, over hundretusen vil hylle laget i Zagreb mandag ettermiddag.
Det er historisk og det dreier seg om så mye mer enn fotball. For lille, Kroatia, med knappe fire millioner innbyggere, er VM-finalen åpenbart det største som har skjedd nasjonen siden den ble født så sent som i 1991.
Fra dannelsen til 1995 kjempet den ferske nasjonen en ødeleggende og uforsonlig krig mot Serbia, 15 000 ble drept over 30 000 såret. En av dem som ble drept, var bestefaren til Luka Modric, kapteinen på landslaget. Luka hadde et meget nært forhold til sin bestefar av samme navn og fotballhelten vil aldri glemme desemberdagen i 1991 da bestefaren passet husdyrene utenfor landsbyen Modrici: Sammen med noen naboer ble bestefar Luka tatt av serbiske soldater, som ikke viste nåde: Skutt og drept.
Enorm stolthet
Det er slike enkeltepisoder som gjør at det å representere Kroatia på et landslag betyr så uendelig mye mer enn kampen om ballen for de elleve på banen. For alle har de sin historie, ingen familie i Kroatia er uberørt av krigen. Det er i et slikt perspektiv vi må forstå at en VM-finale er så ærefull.
For det er hevet over enhver tvil at det nå i Kroatia er oppstått en stolthet som gir den lille nasjonen trygghet. Forutsetningene for en slik endring har ikke vært enkle: Arbeidsledigheten er høy og korrupsjonen sprer seg som en kreftsvulst innen politikk, rettsapparatet og næringslivet. Ungdom er oppgitt og forlater landet og har stort sett snakket negativt om Kroatia.
Med ett har det skjedd noe. Selvsagt er hverken korrupsjonen eller arbeidsledigheten borte, men jeg hører nå ingen som snakker Kroatia ned. Det er som innbyggerne kollektivt har rettet ryggen og sier til seg selv: Nå starter vi på nytt. Eller som en kroatisk venn sa til meg da vi møttes i går: Tenk, lille Kroatia har nådd så langt!
Tidenes folkefest
Så Kroatia er i glødende helspenn foran søndagens finale; men er allerede i gang med å forberede hjemkomsten til laget. Over 100 000 er ventet å ta imot dem i Zagrebs gater. President Kolinda Grabar-Kitarovic har allerede bestemt at hun mandag ettermiddag vil dekorere trener Zlatko Dalic.
Hun skal selvsagt være til stede i Moskva og søndag morgen letter syv fly med 1500 lykkelige kroater som har sikret seg billett til finalen. Vi andre får holde oss i Kroatia. Landet vil stå totalt stille søndag ettermiddag og regjeringen har oppfordret arbeidsgivere og gi ansatte fri mandag for å kunne gå ut i Zagrebs gater og hylle:
Danijel Subasic, Lovre Kalinic, Dominik Livakovic, Vedran Corluka, Domagoj Vida, Ivan Strinic, Dejan Lovren, Sime Vrsaljko, Josip Pivaric, Tin Jedvaj, Duje Caleta-Car, Luka Modric , Ivan Rakitic, Mateo Kovacic, Milan Badelj, Marcelo Brozovic, Filip Bradaric, Mario Mandzukic, Ivan Perisic, Andrej Kramaric, Marko Pjaca og Ante Rebic.
Om det har vært tvil tidligere, så er den nå definitivt borte: Fotball handler om noe langt er enn fotball!
