Sol, påske, Stones klar for ny turne og Regjeringen går av?

Påskefjellet kan ikke bli mer innbydende. Så her sitter jeg og gleder meg til morgendagens skitur, oppildnet av at Stonesi dag har kunngjort ny USA-turné til sommeren og at RBK har sikret seg en Celtic-juvel.Skal jeg opp i all denne positiviteten bry meg med at de blåblå ser ut til effektivt å ha startet på begynnelsen mot slutten?

I dag er det Carl I. Hagen – nok en gang. Og nok en gang får han mang en fremtredende Frp’er med seg. Det er etterhvert blitt noe rituelt over alle disse utspillene til Hagen. Han har meninger – fortsatt – om det meste og representerer – fortsatt – en ikke uvesentlig del av Fremskrittspartiets sjel. Skulle forøvrig bare mangle, med tanke på at det er han som mer enn noen andre har skapt partiet.

Likevel, jeg lurer på hvor inderlig forbannet Siv Jensen er over alle disse utspillene på kryss og tvers av dagens Frp-politikk? Noen spør meg: Synes Siv det er ok at Hagen provoserer? Mitt svar er at ja; kanskje en gang da, men ikke nå! Begrunnelsen for mitt svar er at deltagelsen i regjering er selve kronjuvelen i Sivs politiske skattkammer. Hun fikk til hva Carl I. aldri klarte da partiet for ett og et halvt år siden kunne ta plass ved Kongens bord. Om det var et fornuftig valg av Høyre, å gå i regjering med Frp alene, er vi flere som har meninger om, men for politikeren Siv Jensen var det en triumf av de sjeldne i norsk politisk historie.

Idag er det formuesskatten Carl I. høster applaus for. Han er ikke for den, såvidt jeg skjønner, men er likevel imot at den skal fjernes nå pga hvordan det vil bli oppfattet. Opinionen vil ikke forstå hvorfor Regjeringen prioriterer fjerning av formuesskatten samtidig som sårbare grupper må se sine ønsker ikke bli imøtekommet, argumenterer Hagen. Og han har selvsagt rett, ikke når det gjelder realiteten, men hvordan velgerne vil reagere.

Det er mange år siden SV-veteranen Stein Ørnhøi sa til med  at få – om noen – kan konkurrere med Hagen når det gjelder å løpe etter folkemeningen. Det var rett da og det er riktig nå. Mangelen på politisk ryggrad hos Frp-høvdingen er like fraværende da som nå. Han var, er og forblir en populist. En dyktig sådan.

Hagen samler støtte hos mang en stortingsrepresentant og er med på å legge sten til byrden for de to kvinnene på toppen av norsk politikk. Det Erna og Siv aller minst nå trenger, er ytterligere et misnøyens opprør i Frp. Striden om asylbarna er mer enn nok, for å si det forsiktig.Den er så alvorlig at den truer hele regjeringens eksistensberettigelse.

Første helga over påske samles Venstre til landsmøte. Dersom de to partiene i regjeringen og KrF og Venstre ikke før det er blitt enige om hvordan de skal løse asylfloken, er det betydelig grunn til å tro at vi ser slutten på den blåblå-regjeringen.

Dersom Venstrefolket samles uten at partiet er kommet til en forståelse om asylbarna med Regjeringen og KrF, vil vi høre det ene innlegget etter det andre på landsmøtet som i sum vil binde Trine Skei Grande til å føre en knallhard linje overfor Høyre og Frp. Det er all grunn til å tro at også hun da vil måtte ta ordet «ultimatum» i sin munn; akkurat som Knut Arild Hareide har gjort.

Så det haster. Erna og Siv har bare de første dagene over påske på seg til å ordne opp. Det er asylbarna som er presserende, formuesskatten kan vente.

Så mens vi andre tar skiene fatt og ser fram til fotballstart og nok en trivelig turnésommer – er det nok noen som må jobbe og se om påskesolen bringer håp om kompromiss og vårstemning.