www.svaboversto.no
Foto: Hauke Jürgensen

Fra valgkamp til Stones

Forandring fryder. I alle fall er det en kontrast å forlate en hektisk norsk valgkamp til fordel for en turné med The Rolling Stones. «Sympathy For The Devil,» er bandets åpningsnummer på denne «No Filter-turnéen» – og det totalt uten tanke på noen i den norske politikerfloraen.

Det hele blir herlig majestetisk når Mick Jagger kunngjør: «Please let me introduce myself,» og Keith Richards svarer med et riff som rammer inn atmosfæren for oss 70 000 på Olympiastadioen i München.

Den norske valgkampen gjorde at jeg gikk glipp av årets første Europakonsert med Stones. Mange vil mene at det finnes verre skjebner, noe det forsåvidt ikke er vanskelig å være enig i,  men likevel: Mye falt på plass da tankene om Venstres fornyete ønske om statsrådsplasser druknet i musikken til verdens desidert beste rock & roll band.

Disse linjene skrives rett før avreise til Spielberg i Østerrike hvor det er ventet 90 000 tilskuere. De siste dagene er gått med til analyser av og forberedelser til foredrag om hvorfor det gikk som det gjorde ved valget. For meg er det nærliggende å peke på at hverken Høyre eller Arbeiderpartiet fikk med seg hva som kom av reaksjoner i distriktene på en reformpolitikk som ble for hastig og som gikk over hodet på folk.. Senterpartiet skjønte det. Hvordan i all verden kunne Arbeiderpartiet bomme så totalt med sin strategi? Er det mulig?

Og når jeg først spør om hva som er mulig i norsk politikk: Skal Venstre virkelig gå inn i regjering med Fremskrittspartiet? Ja, kanskje Kristelig Folkeparti med? Da er det virkelig grunn til å fastslå at velgerne har fått det endelige beviset på at uttalelser i en valgkamp ikke står til troende! Likevel, spekulasjoner om hvilke partier som skal sitte i regjering og ikke minst hvem som skal sitte i den, er jo alltid inspirerende for oss som er mer enn gjennomsnittelig interessert i politikk. Børge Brendes overgang til en ny, prestisjetung jobb, gjør jo at ryktene vil skyte fart de kommende ukene.

«Blue and Lonesome»

München og Stones var en opplevelse – nok en gang.  I følge frontmann Jagger var det niende gangen de spilte på Olympiastadionen. Jeg vil mene det er vanskelig for noe annet band å slå den rekorden.

Å starte med «Sympathy» fra Beggars Banquet (1968) er mer enn dristig , men det fungerer. Det er en vanskelig låt, krevende både for lokal og instrumental. Ikke minst Charlie Watts, som i en alder av 76 år,nok en gang (for hvilken?) leverer en innsats som betyr at de ytterst få feilskjærene fra gitargutta lett overhøres.

Det er flott at Stones spiller to av låtene fra blues-suksessen Blue and Lonesome.  En kjempe av en plate fra 2016, utelukkende bestående av sanger av mer eller mindre kjente bluesartister. De spiller – med glans må jeg få si – «Just Your Fool» av Walter Jacobs og deretter «Ride ‘ em on Down» av Eddie Taylor.

De har også tatt med «Dancing With Mr. D.» fra Goats Head Soup (1973) – en LP forøvrig mest kjent for «Angie.» «Mr.D.» er ei heller noen enkel komposisjon å fremføre, men samspillet er særs godt og publikum i München likte hva de hørte. For meg var kveldens høydepunkt en rasende god versjon av «Street Fighting Man,» også den fra Beggars Banquet. Ronnie Wood beviser at han er en eminent gitarist.

Spielberg neste!

 

Siste blogger

I media

Les mer om de siste aktivitetene våre:

GÅ TIL MEDIA

Dagens sitat

«From the moment I get up in the morning, I see everything as a painting.»

— Ronnie Wood
Terje Svabø

Terje Svabø

Terje Svabø, partner i SvabøVersto, bruker det meste av sin arbeidstid til å lede konferanser og debatter om et mangfold av temaer. Politikk, næringsliv, kultur, internasjonale spørsmål og finans er blant de områdene han gjerne modererer. Mye tid går også med til medierådgiving- og trening.

Siste blogger