Terje SvabøPåfallende ofte i innspurten av denne valgkampen, hører jeg utsagnet: ”I år stemmer jeg annerledes.” Hvis riktig, hvilke partier blir annerledes i stortingsvalget 2017?
Slik det nå ser ut kommer mandag kveld til å bli en gyser. Valgkampen har vært hektisk, fragmentert og til tider forvirrende. Det er blitt for mye oppmerksomhet rundt enkeltutspill, meningsmålingene og for lite om vesentlige spørsmål.
For å illustrere: Hvor i denne valgkampen ble det av de utenrikspolitiske utfordringene? Vårt forhold til innholdet i det europeiske samarbeidet har vært begrenset til noen få dueller om EØS. Hva med Nordområdene? Bistandspolitikken? Vårt militære engasjement i utlandet? Konsekvensene for Norge av en introvert president i USA og Kinas voksende globale engasjement? Menneskerettighetene?
En oppjaget valgkamp gir lite rom for refleksjoner. Det blir til tider for masete, uryddig og lite oversiktelig. Sosiale medier har for alvor tatt grep om utspill og diskusjoner, men inntrykket er at tradisjonelle medier som avisene, radio og TV fortsatt har en solid posisjon. Likevel, alle plattformene for valgkampen har gjort det vanskelig å finne dens fellesnevner.
Da blir det enklere å forholde seg til alle målingene og kommentere disse. Og her er ikke jeg bedre enn noen. Akkurat når disse linjene skrives, kommer nyhetsmeldingen om VGs siste måling med knalltall for SV. Selvsagt avbryter jeg da skrivingen, for å studere tallene nærmere.
Forvirrende
Tilbake til utgangspunktet: Er det mange som skal stemme annerledes enn hva de gjorde for to eller fire år siden? Svaret på dette spørsmålet får vi først når valgforskerne blir ferdige med sine studier, men hvis det er slik, hva er årsakene?
En forvirrende valgkamp kan selvsagt være hovedårsaken. Det at velgerne har gått fra visshet til tvil, det at de ikke kjenner igjen sitt eget parti.
Det er liten tvil om at Kristelig Folkeparti for Jonas Gahr Støre er en attraktiv samarbeidspartner, men var Støre her på linje med sitt parti? Han ga ikke opp frieriet før KrF sa nei og en forsmådd frier er neppe en vinner?
Hvordan har alle oppslagene om Støres private økonomi virket?
Hva har vært Venstres hovedbudskap, med unntak av å være garantist for en fortsatt H/FrP-regjering?
Er liberale, verdikonservative Høyrevelgere komfortabel med det tette båndet til FrP, Sylvi Listhaug og FrP’eres ”likes” på facebook?
Og hvor ble det av Knut Arild Hareide i store deler av valgkampen? I sluttfasen kom han med en regjeringsavklaring, som selvsagt Arbeiderpartiet utnyttet til siste trevl.
Senterpartiet suste inn i valgkampen med et stort smil. Men hva er Trygve Slagsvold Vedums alternativer, rent bortsett fra å være politikkens personifisering av håndbrekket?
Protestvalg
Listen med spørsmål kunne lett ha vært mye lengre og illustrerer at mangt er uavklart før stemmene blir talt opp mandag kveld.
Småpartiene Rødt og MdG har yppet seg titt og ofte på målingene. Slår de til mandag, eller blir det med tanken hos flere av deres potensielle velgerne?
Fremskrittspartiet ser etter fire år i regjering ut til å gjøre et brukbart valg. Partiet gikk ikke i ”SV-fella.” Kanskje mest fordi misfornøyde protestvelgere ikke har noe alternativt parti?
Og som sagt: I skrivende stund ligger det an til brakvalg for SV og Audun Lysbakken.
Man kan bare undre seg på hva morgendagen vil bringe – for ikke å si mandagen.
