www.terjesvabo.no

Verden av i går

«For min innerste oppgave, den som jeg i førti år hadde satt hele min overbevisnings kraft inn på, Europas fredelige forening, var forrådt».

Ordene tilhører Stefan Zweig og er hentet fra hans bok Verden av i går: Zweigs inderlige fortvilelse over Europas skjebne kommer som en reaksjon på Hitler-Tysklands innmarsj i Polen september 1939. Zweig fikk nyheten om okkupasjonen i Bath i England, der han levde i eksil. Bokens undertittel er «En europeers erindringer» og er skrevet i Brasil i 1940-41, mens nazistene og nasjonalismen rev i stykker Zweigs siste håp om et grenseløst europeisk, demokratisk fellesskap.

Zweig var en betydelig forfatter, ja, en av Europas ledende i 1920- og 30-årene. Oversatt og bestselger i en rekke land, også utenfor Europa. Født inn i en velstående jødisk familie i 1881 vokste han opp i Wien, en by han kom til å elske og hvor det «ingen steder var lettere å være europeer».

Men Zweig skulle oppleve to verdenskriger og se sitt land synke fra velstand til armod. Ikke nok med det, i 1938 opphørte Østerrike å eksistere som selvstendig stat da Hitler 15. mars holdt sin beryktede tale på Heldenplatz i Wien, tiljublet av titusener av Zweigs landsmenn.

Tanken om, og behovet for, et forpliktende samarbeid i Europa, er selve nerven i Verden av i går. Han så ingen rasjonell grunn for krigen 1914 – 1918, fikk håp om et nytt Europa i 1920-årene og mente at frihet og selvstendighet bare kunne bli varig dersom nasjonene knyttet seg sammen i en større enhet. Men han konstaterer at Europas ledere ikke ville se hva som var i gjære i begynnelsen av 1930-årene. Naivitet og nasjonal egoisme blomstret, realismen og internasjonal solidaritet visnet. «Europa forekom meg forblindet og dødsdømt – Europa, vårt hellige hjem, den vesterlandske kulturs vugge og Parthenon», skriver Zweig.

Han beskriver krig som en «anakronisme» og forteller glødende om sine møter og samtaler i europeiske land med en rekke av datidens fremste intellektuelle, deriblant Theodor Herzl, Maksim Gorkij, Rudolf Steiner og Bertha von Suttner. Han forteller levende om sine møter med utfordrende kunstneriske miljøer i Berlin og Paris og om sitt kjennskap både til Bjørnson, Munch og Ibsen.

Optimismens år blir likevel få, og Zweig forstår at han ikke kan forbli i Østerrike. Han må i eksil fordi han er jøde og avskyr det totalitæres vesen. Fra utlendighet ser han sitt kjære Europa gå opp i flammer og etter å ha fullført Verden av i går, tar han sitt liv i Brasil i 1942.

Zweig var overbevist pasifist. «. . . jeg har sett de store masseideologier vokse frem og bre seg ut for mine øyne, fascismen i Italia, nasjonalismen i Tyskland, bolsjevismen i Russland og fremfor alt selve den store pest, nasjonalismen, som har forgiftet vår europeiske kulturs blomst».

Stefan Zweig ville formodentlig ha hatt store problemer med intellektuelt å forstå dem som i dag bruker sin arbeidsdag på å bekjempe det forpliktende, overnasjonale samarbeidet i Europa.

Publisert: 28.des. 2011 i Aftenposten.

Etter terroren i Paris og København er Zweig enda mer vesentlig

Kommentarer

kommentarer

I media

Les mer om de siste aktivitetene til Terje Svabø:

GÅ TIL MEDIA

Dagens sitat

«If people would know how little brain is ruling the world, they would die of fear.»

— Ivo Andric

Terje Svabø

Gjennom sitt selskap Svabø Nyheter & Analyse bruker Svabø det meste av sin arbeidstid til å lede konferanser og debatter.
Politikk, næringsliv, kultur, internasjonale spørsmål, finans og akselerasjonens tidsalder er blant de områder han gjerne modererer.

Han holder foredrag på norsk og engelsk om medier, politikk, Sentral-Europa, Balkan og Kina.

Svabø har årelangt virke som journalist i Aftenposten, VG, NRK og TV 2.

Følg Terje Svabø