Terje SvabøSosialdemokratene i Østerrike er i ferd med å rives i stykker: Halvparten av partiets velgere ønsker å inngå et forpliktende samarbeid med det sterkt fremmedfientlige Frihetspartiet.
Hva som nå skjer i Østerrike er ikke spesielt, faktisk er det i ferd med å bli noe normalt i europeisk politikk: Stadig flere av de gamle, ”anstendige” partiene, utelukker ikke lenger å gå i regjering, eller underskrive samarbeidsavtaler, med klart nasjonalistiske partier. Det er to hovedårsaker til denne utviklingen:
Migrasjonen. Europa er fortsatt i ulage etter immigrasjonsbølgen i 2015 og frykt for hva som vil skje ved en ny bølge. I mange land sliter man med integreringen og parallelle samfunn vokser fram til tross for høylydte advarsler om konsekvensene.
Vi ser det i vårt naboland hvor bare en av konsekvensene er at den sosialdemokratiske statsministeren, Stefan Löfven, på partiets kongress tidligere denne måneden kategorisk slo fast at Sverige aldri igjen ville åpne sine grenser slik landet gjorde i 2015. Til det er utfordringene blitt for uhåndterlige. Statsministerens ord falt bare dager etter at også Sverige ble rammet av en terroraksjon.
Hadde Löfven ordlagt seg så kategorisk for to år siden, hadde reaksjonene blant sosialdemokratene blitt formidable; noe de ikke ble nå.
Moderatane, Høyres søsterparti, åpner døra for et samarbeid med Sverigedemokraterna. I Norge har Fremskrittspartiet snart sittet fire år i regjering og i Danmark har den borgerlige regjeringen en avtale med Dansk Folkeparti. I Finland har Sannfinländarna snart i to år vært regjeringsparti.
Disse eksemplene fra våre naboland for å illustrere at det som nå skjer i Østerrike ikke er noe unntaksfenomen.
Alpelandet har etter nasjonens tragedie under den andre verdenskrigen, stort sett vært styrt av storkoalisjonen mellom sosialdemokratene og de konservative. Nå er det imidlertid stadig flere av sosialdemokratenes velgere som ønsker å bytte ut Høyres søsterparti med Frihetspartiet (FPÔ), som er klart nasjonalistisk, EU-fientlig og som lyder som et ekko fra over Atlanteren: ”Østerrike først.”
Selvsagt er innvandringen en hovedårsak til overgangen. Også i Østerrike ser sosialdemokratene at deres tradisjonelle velgere på grunn av det flerkulturelle samfunnet flykter til populistene . Styrkingen av høyrepopulistene gjør at disse kreftene blir dagsordensettende i en rekke europeiske land i innvadringspolitiske spørsmål.
Det er imidlertid en årsak til som forklarer den voksende aksept for europeiske populister:
Økonomi. I den økonomiske politikken er de europeiske høyrepopulistene i ferd med å sluttføre en trend vi har sett lenge: Flere av partiene var i starten liberalistiske i den økonomiske politikken og ønsket minst mulig offentlig innblanding og/eller styring. Frankrikes Front National, under ledelse av Marine Le Pen, er bare ett eksempel på hvordan et populistisk parti vokser seg sterkt ved å nærme seg en sosialdemokratisk inspirert økonomisk politikk. Et annet er nettopp FPÖ i Østerrike, under ledelse av den karismatiske Heinz-Christian Strache.
Høyrepopulistene argumenterer sterkt for offentlige tiltak for å sikre arbeid, bolig, et trygt helsevesen, god utdanning og ikke minst betydningen av å ivareta pensjonistenes behov. Disse prioriteringene, kombinert med en strengere kriminalitetspolitikk, gjør i manges øyne høyrepopulistene til et tydeligere alternativ enn dvaske konservative partier og sosialdemokrater i villrede.
Dette er hva vi ser i Østerrike. Sosialdemokratiet (SPÔ) er så splittet som mulig i synet på samarbeide med Frihetspartiet. SPÖs sterke mann i Østerrike, Wiens borgermester Michael Häupl, kjemper nå på slutten av sin politiske karriere en heroisk kamp mot FPÖ.
Häupl har vært borgermester siden 1994 og har sett den ene etter den andre sosialdemokratiske kansleren komme og gå. Selv har han styrt med kløkt i den østerrikske hovedstaden og hans innflytelse i partiet har langt overgått de fleste regjeringssjefene, ikke minst den nåværende, tidligere jernbanedirektør Christian Kern.
Siste meningsmåling i avisa Kurier, viser imidlertid at blant sosialdemokratiske velgere er det 44 prosent som vil samarbeide med FPÖ, 45 prosent imot. Blant alle velgere er det et overveldende flertall for å bytte ut de konservative med Frihetspartiet.
Hvis så skjer, tar høyrepopulistene i Europa ytterligere et viktig steg i retning av det politisk akseptable.
