www.terjesvabo.no

Peer Gynt vitne til Titos navnekamp

Konflikten er knallhard; partene uforsonlige og bitre, slik det ofte er i navnestrid. Det er et internasjonalt fenomen at uenighet om stedsnavn kan få selv de beste venner til å bli fiender. Så bare tenke seg til hvilke følelser som er i sving når Zagrebs bystyre vil fjerne selveste marshal Titos navn fra byens flotteste torg . Og vår egen Peer Gynt kan bli vitne til omveltningen; mon tro hva Peer vil mene – hvis han mot formodning tar standpunkt.

 

”TRG marsala TITA” er navnet torget har hatt siden 1946. Torget i sentrum av Zagreb består av en pent, opparbeidet park og flere majestetiske bygninger. Deriblant museene for skole og kunst og håndverk, et institutt oppkalt etter forfatteren Miroslav Krleza, det juridiske fakultetet og bl a en skulptur av den anerkjente kunstneren Ivan Mestrovic.

Zagrebs Nationalteater

 

Likevel, den mest kjente bygningen på Titos torg er Nationalteateret, ferdig i 1895 og scene for opera, ballett og teater. Keiser Franz Josef av Østerrike-Ungarn var til stede ved åpningen av praktbygget, som er tegnet av arkitektene Ferdinand Fellner og Hermann Helmer. De to østerrikerne har jo tegnet en serie av storslåtte bygninger i Europa, så det er ikke til å undres over at man føler seg hensatt til Wien når man står foran teateret. Like ved ligger for øvrig trivelige Hemingway Bar & Bistrot, uten at jeg har vært i stand til å finne ut hva Hemingway har med Zagreb å gjøre….

 

Nå vil altså et flertall i det nyvalgte bystyret endre navnet, enten til Teatertorget eller Republikken Kroatias torg. Teatertorget het det før krigen, mens Republikken Kroatias torg er et forslag fra den for femte gang gjenvalgte, kontroversielle, men populære borgermesteren Milan Bandic.

 

Borgermesteren: Imot – så for

 

Borgermesteren var før lokalvalget i mai imot å endre navnet på torget og mente at Titos navn kunne få prege plassen, han var jo tross alt den som under den andre verdenskrigen ledet partisanene til seier over det forferdelige Ustasja-regimet. Men hvilke endringer kan ikke et valg føre til?

 

Bandic sliter med å få i stand et styringsdyktig flertall i bystyret og må derfor få med seg en svært høyreorientert parti. Det sies om denne grupperingen at de ikke har noe partiprogram, men er samlet i kravet om evig kamp mot kommunister; eldre som unge, døde som ufødte!

 

Bak en slik ”strategi ”er det selvsagt ikke plass til Titos navn noe som helst sted i Zagreb og det til tross for at hans far var kroat og mor slovensk. Etter krigen og fram til sin død i 1980 var Tito Jugoslavias ubestridte leder, først som statsminister og så president – men det var marshal Josip Broz Tito helst ble omtalt som.

 

Etter krigen tok han et nådeløst oppgjør med sine motstandere og titusener ble henrettet uten lov og dom. Tito befestet sin posisjon som enehersker. Disse massakrene og forfølgelsene av såkalte stalinister etter bruddet med Stalin i 1948, da Jugoslavia ble kastet ut av Kominform, er selvsagt vesentlige årsaker til kravet om at plassen må døpes om.

 

Peer Gynt blir vitne

 

Navnestriden har vart i flere år, men etter relativt store demonstrasjoner så sent som i 2008, har konflikten ulmet uten de helt store overskriftene. Nå kan det imidlertid bli full fyr og noen har allerede tatt malerkosten fatt og malt over marshalens navn på ett av gateskiltene.

 

Kanskje blir ikke demonstrasjonene mer utagerende enn en malerkost, men selveste Peer Gynt kan kommende vår bli vitne til det hele.

 

Da settes nemlig Peer Gynt opp på ærverdige Nationalteaterets scene. Primus motor for det hele er teatersjef ved Det Norske Teatret, Erik Ulfsby. Hvilke av sine mange fortreffelige replikker Peer mener vil passe best til navnestriden, får han selv avgjøre til våren…….

 

 

 

 

Kommentarer

kommentarer

Dagens sitat

«Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum planlegger å tilbringe valgdagen på jordet.»

— Aftenposten

Terje Svabø

Gjennom sitt selskap Svabø Nyheter & Analyse bruker Svabø det meste av sin arbeidstid til å lede konferanser og debatter.
Politikk, næringsliv, kultur, internasjonale spørsmål, finans og akselerasjonens tidsalder er blant de områder han gjerne modererer.

Han holder foredrag på norsk og engelsk om medier, politikk, Sentral-Europa, Balkan og Kina.

Svabø har årelangt virke som journalist i Aftenposten, VG, NRK og TV 2.

Følg Terje Svabø