www.terjesvabo.no
Zagreb, nå i førersetet for EU.

Ny president og største comeback siden Lasarus

Statsministerskifte i Finland, ny president i Kroatia og en noe nær sensasjonell koalisjon i Østerrike. Demokratiet jobber i Europa.

Så er atter Zagreb hjembyen etter et halvt års opphold i trivelige Helsingfors. Da vi forlot den finske hovedstaden i det julen skulle ringes inn, fikk landet ny statsminister, 34 år unge Sanna Marin. Sosialdemokraten ble Europas yngste statsminister, men den «tittelen» skulle hun bare få inneha i noen få uker. For nå har Østerrikes Sebastian Kurz- 33 år – igjen blitt statsminister i Wien, hvor jeg rapporterte fra i perioden 2008 til 2012.

Skifte også i Kroatia

Også her i Kroatia er det skifte på toppen, men da mellom to politikere av mer moden årgang: Kolinda Grabar-Kitarovic (51) tapte tidligere denne måneden presidentvalget. Vinner ble 53 år gamle Zoran Milanovic.

Dermed gis stafettpinnen videre den 19. februar fra en konservativ president til sosialdemokraten Milanovic, som forøvrig var statsminister fra 2011 til 2016. Presidentskiftet kan sies å komme ubeleilig da Kroatia dette halvåret for første gang innehar det byrdefulle og ansvarstunge formannskapet i EU.

Svekket statsminister

Når jeg skriver at presidentskiftet kommer ubeleilig, er det ikke på grunn av skiftet i seg selv. Kroatias president har en mer seremoniell rolle enn regjeringssjefen. Poenget er at i likhet med presidenten kommer statsminister Andrej Plenkovic fra landets konservative parti og deltok aktivt i valgkampen for Grabar-Kitarovic. Nederlaget har dermed svekket statsministerens posisjon og i Høyres søsterparti er det åpenbart en intern kamp på gang om den fremtidige kursen til partiet (HDZ). Akkurat nå kunne Plenkovic ha klart seg uten en slik strid.

En milepæl for Kroatia

Partikrangel til side. For Kroatia er det å overta formannskapet i EU en milepæl. Bare 30 år er gått siden landet hadde sine første frie valg. Det er denne måneden kun 28 år siden EU anerkjente Kroatia og medlem i EU ble dette vakre landet ved Adriaterhavets kyst først i 2013; NATO fra 2009. Så utviklingen har gått raskt for et land som på midten av 1990-tallet ble revet i stykker da Balkan ble åstedet for de verste herjingene i Europa siden den andre verdenskrigen

Kroatia har valgt «A strong Europe in a world of Challenges,» som motto for sitt formannskap. I sin tale til EU-parlamentet i går la Plenkovic betydelig vekt på hvor viktig det er for stabiliteten i Europa å utvide EU med landene på Vest-Balkan: Albania, Bosnia og Hercegovinia, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia og Serbia.

Med et klart spark til spesielt Frankrikes president Emmanuel Macron, som i oktober i fjor satte foten ned for videre samtaler om utvidelse, sa Plenkovic om Vest-Balkan: «Their European journey would not be questioned.»  7. mai blir det toppmøte mellom EU og landene på Vest-Balkan i Zagreb.

Østerrikes statsminister igjen yngst

Enkelte vil ha det til at Balkan geografisk og mentalt starter i Wien, noe østerrikerne flest definitivt vil ha seg frabedt. Uansett, også i Alpelandet er det skifte i politikken. Det hele skyldes hva som bare omtales som «Ibiza-affæren.» I 2017 var daværende visekansler Heinz-Christian Strache på øya i selskap med blant andre en ung kvinne som utga seg for å være nær slektning av en russisk oligark. Strache var da leder for det sterkt innvandringsfientlige Frihetspartiet (FPÖ). I sofakroken, med litt å drikke, lovet Strache statlige kontrakter for oligarken i bytte med finansiell støtte til FPÖ.

Det hele var en felle. Seansen ble filmet og videoen offentliggjort i fjor sommer. Det betydde slutten, ikke bare for visekansleren, men for hele regjeringen ledet av konservative Sebastian Kurz  som da var Europas yngste regjeringssjef. Et forretningsministerium tok over og i slutten av september i fjor ble det avholdt nyvalg.

Lasarus oppstandelse

Valgresultatet ga tre klare svar: Høyres søsterparti (ÖVP) med Kurz i spissen ble klart størst. FPÖ sterkt svekket og De grønne jublet over igjen å være tilbake i Nasjonalforsamlingen. Ikke nok med det, Kurz vraket Frihetspartiet som fortsatt koalisjonspartner og gikk i stedet inn i forhandlinger med De grønne. Litt av et linjeskifte vil nok mange mene, men kanskje det er mer naturlig for et moderne, fremtidsrettet konservativt parti å samarbeide med miljøbevegelsen enn høyrepopulister?

7.januar manifesterte resultatet av forhandlingene seg: De konservative og De grønne danner regjering. Kurz kunne igjen innta kanslerkontoret og ble dermed på nytt Europas yngste regjeringssjef, ett år yngre enn Finlands Sanna Marin.

Kansler Kurz sa etter at han igjen overtok at regjeringen representerer det beste ved begge partiene: En forpliktende klimapolitikk og en streng immigrasjonspolitikk. Dessuten, for første gang i Østerrike: Kvinneflertall blant statsrådene.

De grønnes leder, nå visekansler Werner Kogler, kommenterte også og beskrev sitt partis nyvunne maktposisjoner helt til topps i østerriksk politikk som intet mindre enn «det største comeback siden Lasarus.»

Så det skjer endringer i europeisk politikk. Kanskje også i Norge?

 

 

 

I media

Les mer om de siste aktivitetene til Terje Svabø:

GÅ TIL MEDIA

Dagens sitat

«Folk maa eingong um Aaret vera galne og slaa seg lause og snu up ned paa alle Ting. Dette Aalvor og denne Klokskap er ikki til at halda ut heile Aaret ikring.»

— Aasmund Olavsson Vinje (1818 – 1870)

Terje Svabø

Gjennom sitt selskap Svabø Nyheter & Analyse bruker Svabø det meste av sin arbeidstid til å lede konferanser og debatter.
Politikk, næringsliv, kultur, internasjonale spørsmål, finans og akselerasjonens tidsalder er blant de områder han gjerne modererer.

Han holder foredrag på norsk og engelsk om medier, politikk, Sentral-Europa, Balkan og Kina.

Svabø har årelangt virke som journalist i Aftenposten, VG, NRK og TV 2.

Følg Terje Svabø