www.terjesvabo.no

November – grå og kjedelig?

November 2016 er historie. Det heter seg at november er så grå og kjedelig. Årets utgave har definitivt bevist at så ikke er tilfellet.

Månedens høydepunkt – eller heller lavmål – skjedde 8. november da to millioner flere amerikanere stemte på Hillary Clinton enn Donald Trump, men valgsystemet gjør at den særs uforutsigbare Trump er valgt til president i USA. Etter valget har denne Trump gjort to ting: Stort sett løpt bort fra alt han sa i valgkampen og utnevnt rådgivere som gjør at et enkelt menneske fra Trøndelagen blir skremt på flatmark. Det finnes lyspunkter, som valget av guvernør Nikki Haley som FN-ambassadør, men ellers ser det overveiende tragisk ut.

Nå er det all grunn til å håpe at Donald Trump lykkes som president. Ikke fordi jeg har noe som helst sympati for ham, men rett og slett fordi alternativet ikke er lystig å tenke på. Det er ønskelig at de utpekte medarbeiderne, som befinner seg politisk ett eller annet sted til høyre for Djengis Kahn og som bl a har kallenavn som «Mad Dog,» besinner seg når alvoret innteffer 20. januar 2017. Likevel, det er grunn til bekymring, eller som en god venn i New York skrev i en mail til meg: «We in the US need all the support we can get.»

Det vanskelige statsbudsjettet

Vår hjemlige politiske arena har i november vært totalt dominert av de håpløst fastlåste forhandlingene om statsbudsjettet, som i skrivende stund fortsatt ikke er i mål. I min forrige blogg skrev jeg at det koster å velge Fremskrittspartiet som samarbeidspartner. Det har virkelig Høyre fått erfare denne november. For meg er det nesten komplett umulig å forstå hvorfor statsminister Erna gikk med på å stille ultimatum om disel-og bensinavgiftene. Ikke bare har de ubetydelig klimapolitisk virkning, mer vesentlg er det at ultimatum ikke er i tråd med Høyres politiske tradisjon. Høyre har i den moderne etterkrigshistorien vært det borgerlige samarbeidets parti.

Det er nok en høy pris statsministeren kan komme til å betale for kaoset rundt budsjettforhandlingene. La oss håpe at det kommer til en løsning i løpet av helgen eller i Stortinget mandag, men skaden er skjedd: Det skal et solid stykke politisk håndverk til før vi igjen tror på at de fire samarbeidspartiene er et sterkt alternativ ved valget september 2017. De siste ukene har Erna, Siv, Trine og Knut Arild kappes om på sølvfat å servere Jonas argumenter – og det var kanskje ikke helt poenget med de fire partienes samarbeid?

Sett utenfra og innenfra

Med bolig i, og de fleste dagene i Kroatias hovedstad Zagreb, men med kontor på Solli plass i Oslo, har jeg gleden av å se Norge både utenfra og innenfra. Jeg er så heldig å lede en rekke konferanser i Norge. Heller ikke i dette perspektivet har november vært grå og kjedelig. Måneden begynte med KPMGs Topplederkonferanse, i år om «Public Trust at Risk,» med fremragende foredrag av Time-redaktør Rana Foroohar og Sveriges tidligere finansminister Anders Borg.

Det ble en tur til Tromsø og konferansen for  klima- og miljøforskerne ved Framsenteret. Det er et imponerende arbeid som skjer der. Trivelig da at jeg senere i måneden i Oslo kunne moderere en debatt i forbindelse med at tidligere kollega Ole Mathismoen i Aftenposten, ble tildelt Bergensenprisen på to millioner kroner for sin miljø/klimajournalistikk- vel fortjent Ole! Også i år ledet jeg Akan-dagene for et kompetansesenter som gjør et avgjørende arbeide for å forebygge og håndtere rus og avhengighet. Tid til et foredrag om Balkan og Wien på Nomaden for Escape ble det også , for ikke å glemme den perspektivrike konferansen til OG21 – Norges nasjonale teknologistrategi for petroleumsnæringen.

Min pendlertilværelse gir innblikk i at utfordringene vi har hjemme, tross alt er håndterbare i forhold til hva flere land i Sentral-Europa opplever. Søndag kan vi få et nytt sjokk dersom Norbert Hofer velges til president i Østerrike. Hofer er det sterkt fremmedfientlige Frihetspartiets kandidat og ligger på de siste meningsmålingene an til å vinne over den uavhengige kandidaten Alexander Van der Bellen, tidligere leder av De grønne. Presidentvalget skulle ha vært avgjort i mai, men rot ved opptellingen gjør at det må holdes om igjen søndag.

Det er symptomatisk for flere land i Sentral-Europa at de tradisjonelt store partiene, de konservative og sosialdemokratene, er parkert på sidelinjen, som i presidentvalget i Østerrike. Både migrasjonen, økonomien og avstanden mellom de som styrer og borgeren, fører til voksende oppslutning om de populistiske, nasjonalistiske og EU-fientlige partiene. Dessverre ser vi klare likhetstrekk fra USA, over Atlanteren til Storbritannia og til det europeiske fastlandet. Blir Marie Le Pen president i Frankrike i 2017?

RBK

November 2016 har altså vært innholdsrik, på godt og vondt. Søndag 20. var jeg på Ullevål og så RBK sikre The Double annet år på rad. Med tanke på at fotball sies å være viktigere enn det meste, er det grunn til å glede seg til november 2017 – for da er det spill i Champions League -:)

Kommentarer

kommentarer

Dagens sitat

«It’s great to be here. It’s great to be anywhere»

— Keith Richards

Terje Svabø

Gjennom sitt selskap Svabø Nyheter & Analyse bruker Svabø det meste av sin arbeidstid til å lede konferanser og debatter.
Politikk, næringsliv, kultur, internasjonale spørsmål, finans og akselerasjonens tidsalder er blant de områder han gjerne modererer.

Han holder foredrag på norsk og engelsk om medier, politikk, Sentral-Europa, Balkan og Kina.

Svabø har årelangt virke som journalist i Aftenposten, VG, NRK og TV 2.

Følg Terje Svabø