www.terjesvabo.no

Et foto til ettertanke

Norsk debatt om EU og betydningen av unionen er – i beste fall – gått i dvale. Våre EU-vennlige politikere viser liten interesse for å få den i gang igjen. Så en oppfordring om å heve blikket er nok totalt bortkastet. Et nylig avsluttet møte i Visegradgruppen, gjør at jeg likevel tar pennen fatt.

Visegradgruppen? Kanskje ikke alle representantene i det avtroppende storting og andre samfunnsinteresserte kjenner til Visegradgruppen og dens historie. Så derfor litt informasjon før jeg kommer til poenget:

Ta en titt på bildet til denne bloggen. Det stammer fra 15. februar 1991 og er tatt i byen Visegrad i Ungarn. Det er lederne for tre nye demokratier i Europa, Vaclav Havel fra Tsjekkoslovakia, Ungarns Jozsef Antall og Polens Lech Walesa som undertegner Visegraderklæringen om samarbeid og integrasjon. Tre betydelige ledere med både mot og visjoner.

Det var imidlertid ikke første gang det ble underskrevet et viktig dokument i Visegrad. Første gang var i 1335 hvor det såkalte trekongemøtet fant sted. Da undertegnet kongene Karl (Ungarn), Kasimir fra Polen og Bøhmens Johan, en protokoll om forpliktede samarbeid; primært for å få bedre adgang til europeiske markeder. Hovedårsaken var at handelsregler i datidens Wien representerte et hinder for eksport, noe landene ville omgå.

Visegradmøte i Budapest

Så derfor valgte man i 1991 – etter Murens fall – symbolsk nok å møtes igjen i Visegrad. Siden har samarbeidet fortsatt og i 1993 utvidet til fire land etter at Tsjekkoslovakia fredelig ble delt i Tsjekkia og Slovakia.

I går ble et nytt møte i Visegradgruppen avsluttet, denne gangen i Budapest. Med på møtet var Visegradgruppens fire utenriksministre og kolleger fra Kroatia, Slovenia og Østerrike. De syv landene hadde en hovedkonklusjon etter sine samtaler:

En utvidelse av EU med landene på Vest-Balkan er prioritet nr. 1 for Visegradgruppen.

Ungarns utenriksminister Peter Szijjarto, sa det på denne måten: En forsinkelse av en EU-utvidelse er en fare for Europas sikkerhet.

Nå kan mye sies – og jeg har tidligere skrevet om – fremveksten av ikke-demokratiske krefter i Ungarn og andre sentraleuropeiske land. Nettopp derfor er det oppløftende at representantene for disse syv land ser behovet for økt integrasjon.

Montenegro, Albania, Makedonia, Serbia, Kosovo, Bosnia-Hercegovina, står alle utenfor EU – og alle vil inn! Bare Kroatia av landene på Vest-Balkan er medlem, unionen nyeste medlem fra 2013.

Dessverre har EU mistet mye av interessen for Vest-Balkan og prosessen går tregt. Russland, derimot, har økt sin ”omtanke” for landene på Balkan. Dermed foregår det i dag i regionen en verdikamp hvor Moskva støtter nasjonalistiske krefter som er motstandere av forpliktende samarbeid og ikke ønsker medlemskap i EU.

Denne verdikampen angår også oss i Norge. Det har ennå ikke gått 20 år siden krigene på Balkan ble avsluttet. Motsetningene er selvsagt fortsatt meget sterke og destruktive krefter gjør hva de kan for å holde liv i dem.

Det er i dette perspektivet Visegradgruppens ønske om EU-utvidelse må sees. Det er i en slik sammenheng en Europa-debatt i Norge også kunne ha utgjort en forskjell og støtte til dem som arbeider for integrasjon.

EU, eller EEC, senere EF, ble startet som et fredsprosjekt. Visegradgruppens møte i Budapest forteller oss at den visjonen er avgjørende viktig også i dagens Europa.

 

Kommentarer

kommentarer

Dagens sitat

«Some things get better with age. Like me.»

— Keith Richards

Terje Svabø

Gjennom sitt selskap Svabø Nyheter & Analyse bruker Svabø det meste av sin arbeidstid til å lede konferanser og debatter.
Politikk, næringsliv, kultur, internasjonale spørsmål, finans og akselerasjonens tidsalder er blant de områder han gjerne modererer.

Han holder foredrag på norsk og engelsk om medier, politikk, Sentral-Europa, Balkan og Kina.

Svabø har årelangt virke som journalist i Aftenposten, VG, NRK og TV 2.

Følg Terje Svabø