www.terjesvabo.no

En Blues-perle

Den regntunge søndagen her i Zagreb er reddet: Innkjøpt er Blues-perlen ”Confessin’ the Blues,” fem LP-er med Blues-historiens sterkeste navn, gjengitt i perfekt lyd og fyldige portretter i tekst og bilder. Forsiden tegnet av Ronnie Wood.

Det er gutta i Stones som har dypdykket i sine musikalske røtter og hedrer med denne flotte utgivelsen dem som var med på å legge grunnlaget for verdens mest betydningsfulle rockeband. De fem LP’ene inneholder altså ikke The Rolling Stones sine versjoner, men er originalinnspillinger i nåtidens teknologiske, perfekte lydgjengivelse.

Med i samlingen er en rekke av de låtene Stones har utgitt på plate og spilt på scener over den ganske verden, senest nå under den pågående ”No Filter” – turneen.

Keith Richards, som ikke har problemer med å spissformulere seg om det meste, er sitert slik på omslaget til vinylsamlingen:

”The Blues. It’s probably the most important thing that America has ever given to the World.”

Budskapet kan selvsagt diskuteres, men likevel en herlig uttalelse i disse tider hvor nasjonen har en president som gjør hva han kan for å ødelegge USAs omdømme.

”Rollin’ Stone»

Spor 1 på Lp 1 måtte jo bli – og er – Muddy Waters som fremfører sin egen ”Rollin’ Stone” – melodien som er årsaken til navnet på bandet. Like naturlig er det at siste sporet på side A er Chuck Berry med ”Little Queenie.” Chuck Berry og hans musikk har jo en betydelig innflytelse  på  Stones.

I ”Confessin’ the Blues” er det portretter av i alt 27 av Blues’ens store utøvere, i tillegg til en fin innføring i musikkens opprinnelse. Av de 27 er bare to fortsatt blant oss; Billy Boy Arnold og Buddy Guy. Sistnevnte hadde jeg for øvrig gleden av å se/høre sammen Stones på Beacon Theatre i NYC, 1. November 2006, i en vanvittig versjon av Muddy Waters’ ”Champagne & Reefer.” For dem som ikke har sett, vil se igjen; kjøp Martin Scorseses produserte ”Shine a Light.”

”Blue & Lonesome”

Ikke vet jeg, men det vil ikke forundre meg om idéen til ”Confessin’ the Blues” kom da Stones etter sigende kjørte seg fast i studio og en i bandet sa: ”Let’s play some Blues.” Resultatet ble den kritikerroste  ”Blue & Lonesome,” 12 låter spilt inn på to dager og utgitt i 2016. Samtlige 12 er å finne i sine originalutgaver på ”Confessin’ the Blues.”

I tillegg kommer en solid  rekke med sanger som Stones mer eller mindre har gjort til sine egne. La ”Little Red Rooster,” ”I’m A King Bee,” ”Love in Vain,” ” I Just Want To Make Love To You,” ” You gotta Move,” ”Key To The Highway” og ”The Prodigal Son” stå som eksempler.

 

”Voodoo Lounge”

Men det er mer å glede seg over denne regntunge søndagen. Nylig ga Stones ut ”Voodoo Lounge Uncut,” for første gang på plate hele showet på Miami’s Joe Robbie Stadium, 25. November 1994. En av gjesteartistene på denne konserten var for øvrig Bo Diddley. Sammen med Stones fremførte han ”Who Do Love?”  Bo Diddley er selvsagt med på ”Confessin’ the Blues,” men med tre andre melodier, bl a ”Mona,” som vi jo også kjenner godt fra Stones.

”No Filter”

Over skriver jeg at ”No Filter”-turneen pågår. I forrige uke ble det nemlig klart at suksessen fra Europa sist sommer, fortsetter i USA. Turneen starter i Miami i april og avsluttes i Chicago i juni.

Kan jo være greit å vite, tenker nå jeg……..

 

 

 

 

 

 

Kommentarer

kommentarer

Dagens sitat

«In the early Sixties a band came out of England and it changed the world. But enough about the Rolling Stones: Ladies and gentlemen, Paul McCartney.»

— Keith Richards introducing Sir Paul at SNL Feb. 15th

Terje Svabø

Gjennom sitt selskap Svabø Nyheter & Analyse bruker Svabø det meste av sin arbeidstid til å lede konferanser og debatter.
Politikk, næringsliv, kultur, internasjonale spørsmål, finans og akselerasjonens tidsalder er blant de områder han gjerne modererer.

Han holder foredrag på norsk og engelsk om medier, politikk, Sentral-Europa, Balkan og Kina.

Svabø har årelangt virke som journalist i Aftenposten, VG, NRK og TV 2.

Følg Terje Svabø