www.terjesvabo.no

Cubas uvirkelige uke

Denne påskeuka kommer definitivt til å skrive seg inn i Cubas historie. Det første amerikanske presidentbesøket på 88 år og igår kveld: The Rolling Stones i kjempeform foran flere hundre tusen entusiastiske ungdommer i alle aldre.

Det jo nesten ikke til å tro hva som har skjedd i Havanna og Cuba denne uka. Både det amerikanske presidentbesøket og Stones-konserten, representerer på hver sin måte en utvikling som knapt  kan reverseres. Politisk og økonomisk vil åpningen overfor USA bety fundamentale endringer i det cubanske samfunnet. Obama hadde med seg 3 000 representater for amerikansk politikk, næringsliv og det sivile samfunnet. Observatører her i Havanna mener det nå bare vil dreie seg om uker før de første direkteflyene tar av fra USA med kurs for Havanna. Vi kan bare tenke oss hva det vil bety på en rekke områder, forhåpentligvis også når det gjelder menneskerettighetene.

Fra forbuden frukt til millionhyllest

Ifjor sommer hørte jeg de første ryktene: Stones har en drøm som foreløpig ikke er oppfylt: En konsert i Havanna, foran et musikalsk kyndig og hungrig publikum. For at cubanerne elsker musikk og rytmer, skal man ikke være mange minuttene i Havanna for å bli hjerlelig overbevist om. I smågatene i hovedstadens gamleby ligger kafeene på rekke og rad hvor musikere med høy kvalitet underholder fra sene morgenen til langt på kveld.

Det var til denne byen Stones ville og det har vært forhandlet i måneder. Da det hele ble kunngjort i forrige måned, ga Stones uttrykk for at det for dem ville være en historisk begivenhet; det å bryte dette musikalske jernteppet. Den vestlige rocken var  i Cuba bannlyst og gårsdagens konsert ville ha vært helt utenkelig bare for noen få år siden – men nå er det neppe noen vei tilbake.

For til den gigantiske sportssplassen utenfor Havanna sentrum, strømmet igår flere hundre tusen mennesker til for å få med seg denne kulturpolitiske, genuine begivenheten. Selv ankom jeg arenaen fire timer før riffene til “Jumpin’ Jack Flash” bokstavelig talt dundret ut i Havannas milde kveldsluft. Reaksjonen til  publikum var elektrisk. De var med; hoppet og danset, og dannet et gigantisk kor under referengene.

Det var interessant å observere at det var et ungt publikum, typisk de fire i slutten av tenårene som stod rett foran meg. Jeg fikk hakeslepp da de kunne teksten på “Paint It Black” – en låt skrevet flere tiår før de ble født. Årene går, men Stones forblir musikalske enere på scenen. Blikket til Keith Richards er like djevelsk vennlig som alltid og smilet kommer ofte fram i et ansikt preget av et relativt tøft liv – for å si det forsiktig. Keith og Mick Jagger har nå en forståelse på scenen som bare mer enn 50 års turbulent samliv kan skape. Vi forstår hva Mick Jagger mener når han sier at Keith og han er brødre, bare ikke med de samme foreldrene.

Med trommestikkene, bautaen Charlie Watts – så solid at resten av bandet blir trygg og soloene til Ronnie Wood var kanskje de som høstet den største applausen hos publikummet i denne begivehenten av en gratiskonsert.

2016-03-25 20.58.002016-03-25 20.53.58Det var smil og latter da vi i vandret gjennom Havanna-natten etter konserten. Havanna er ikke lenger den samme byen!

I media

Les mer om de siste aktivitetene til Terje Svabø:

GÅ TIL MEDIA

Dagens sitat

Mr Trump said he was acting to make America great again. Instead, he let down its allies and handed China an invitation to shape the world.”

— The Economist

Terje Svabø

Gjennom sitt selskap Svabø Nyheter & Analyse bruker Svabø det meste av sin arbeidstid til å lede konferanser og debatter.
Politikk, næringsliv, kultur, internasjonale spørsmål, finans og akselerasjonens tidsalder er blant de områder han gjerne modererer.

Han holder foredrag på norsk og engelsk om medier, politikk, Sentral-Europa, Balkan og Kina.

Svabø har årelangt virke som journalist i Aftenposten, VG, NRK og TV 2.

Følg Terje Svabø