www.svaboversto.no

For å forstå Balkan 2018 må vi til 1389!

”Her ble sultan Murad drept 28. juni 1389. Du kan ikke forstå konfliktene på dagens Balkan uten å innse betydningen av hva som skjedde for snart 630 år siden.”

Vi ser ut over den store Kosovosletta, utenfor hovedstaden Pristina. Doktorgradstudenten Muhammed er vår guide og gir oss en grundig innføring i hvorfor 1389 betyr så mye, for så mange, fortsatt i 2018.

Flere titusener soldater, enkelte kilder opererer med totalt 100 000, kjempet bokstavelig talt for sine liv på den gigantiske sletta denne junidagen. De osmanske styrkene under ledelse av sultan Murad, de kristne under kommando av den serbiske fyrst Lazar. Kampene skal ha vart i bare åtte timer og både Murad og Lazar måtte bøte med livet. Det eksisterer flere myter om hvordan de ble drept, men det vesentlige er at det var de fremrykkende osmanerne som vant slaget. Dermed skulle Kosovo bli under muslimsk styre fram til 1912.

Storhetstid på 1600-tallet

Osmanernes ekspansjon i Europa pågikk i flere hundre år og nådde sitt historiske høydepunkt på midten av 1600-tallet. Starten på tilbakegangen kan tidfestes til sommeren 1683. Da måtte storvesir Kara Mustafa gi opp en mange uker lang beleiring av Wien etter å ha lidd et nederlag i kampene mot styrkene til den polske visekongen Jan Sobieski. Ekspansjonen var over, men fortsatt den dag i dag står islam sterkt på Balkan, ikke minst i Kosovo og Bosnia-Hercegovina.

Sammen med Muhammed har vi trukket inn i minnehallen for slaget ved Kosovosletta. Vi har tatt av oss skoene og står ved sultan Murads kiste. Kisten er dekket med et vakkert teppe. I nabobygget er det et museum som forteller om muslimenes historie i Kosovo, ikke minst det siste besøket av en sultan som fant sted i 1911. Hovedpoenget i fortellingen er at opp gjennom historien har serberne forsøkt å tvinge osmanerne ut av Serbia, men de har ikke, og skal ikke, lykkes.

Evig heder

Ikke mer enn et par kilometer fra graven til sultan Murad står tårnet Gazimestan (fritt oversatt: Helteplassen) hvor serberne årlig på St. Vitus-dagen 28. juni(!) holder en markering for å minnes slaget i 1389 og fyrst Lazar. Selv om Lazar tapte slaget, er han en helgen. Dagen før sammenstøtet skal Lazar ha fått et kall hvor han fikk valget mellom å vinne slaget og en kortvarig heder på jord, eller tape tappert og evig heder i himmelriket. Ifølge sagnet mente Lazar det var bedre å dø som helt, enn å leve som en feiging.

Den viktigste talen som er holdt ved Gazimestan, ble holdt 28.juni 1989, altså på 600 årsdagen for slaget. Taler var Serbias nyvalgte president Slobodan Milosevic. Anslagsvis en million mennesker var til stede, og talen ble hyllet med tilrop som ”Kosovo tilhører Serbia.”
For å forstå dagens vedvarende konflikt, er det grunn til å henvise til Milosevic sitt hovedbudskap om at det går en historisk linje i de 600 årene fra 1389 til 1989:
Han fremhevet at Serbia i 1989 representerte et fritt Europa, akkurat som fyrst Lazar og serberne i 1389 hadde kjempet for Europas frihet. Det hører med til historien at levningene av Lazar månedene i forveien var båret rundt i Serbia og blitt hyllet av folkemassene.

Fyrst Lazar er derfor for serberne en helgen som står for både enhet og frihet og denne (serbiske) enheten må ingen få ødelegge.
Hvor alvorlig dette spørsmålet er for serberne, så vi i den vel ett år lange Kosovokrigen i 1998 til 1999. Serbia nektet å gi slipp på Kosovo og en meget brutal krig ble utkjempet, inntil NATO besluttet å bombe Beograd.

Først i 2008 fikk Kosovo sin uavhengighet og flertallet av FNs medlemsnasjoner har anerkjent republikken. Serbia har ikke.

 

Siste blogger

I media

Les mer om de siste aktivitetene våre:

GÅ TIL MEDIA

Dagens sitat

«The U.S. president has damaged the political system so badly that it will be difficult to repair, even if Donald Trump gets voted out of office on Tuesday. The hatred and political discord he has stirred up will paralyze the country for years.»

— Spiegel International, 311020
Terje Svabø

Terje Svabø

Terje Svabø, partner i SvabøVersto, bruker det meste av sin arbeidstid til å lede konferanser og debatter om et mangfold av temaer. Politikk, næringsliv, kultur, internasjonale spørsmål og finans er blant de områdene han gjerne modererer. Mye tid går også med til medierådgiving- og trening.

Siste blogger